mandag 25. februar 2013

Hypomanien som forsvant







JEG er stor

JEG er stor
større enn deg

Jeg lever mer
enn deg

Jeg er sterkere
enn deg

Jeg er stoltere
enn deg

Jeg er kåtere 
enn deg

Jeg er kjappere
enn deg

Jeg har flere farger
enn deg

Jeg snakker høyere 
enn deg

Jeg våger mer
enn deg

Jeg er friere
enn deg

Jeg er bedre
enn deg

Jeg er STOR

I to uker
To alt for korte
uker

Var jeg den som Var
STOR

Alltidhjemme 2005





Det har vært stille fra meg.

Plutselig ble jeg tatt av en hypomani, og kvelte den før den fikk blomstre. Slik jeg bør. Gikk på Nozinan og dempet alle hypomane symptomer. Dermed ble jeg aldri helt som i diktet, jeg ble aldri virkelig STOR denne gangen. Bare trøtt og dopet. Likevel tok det ikke mange dagene før jeg fikk hypomaniens "dagen derpå" - nedstemthet. Heldigvis ikke den dype varianten, der alt blir svart. Dagene er bare gråere. Og ting som krever meg blir vanskeligere å forholde seg til. Troen på at jeg vil mestre utfordringer blir mindre, sorgen over alt jeg ikke har klart får større spillerom.
Livet stopper litt opp, men jeg vet at jeg snart er tilbake til gamle takter. Bare ikke nå. Jeg aner ikke når. Det er som med de hypomane episodene, det er bare å vente til balansen gjenopprettes.




















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar