mandag 14. januar 2013

I glemselen

I GLEMSELEN

I glemselen fant 
de en bortgjemt ruin

Bak gylne løvblader
lå en steinrøys og 
frøs fordi ingen
så den

Barnet så
Men barnet mente 
at også steiner
kan fryse

De var ikke sikre
på hva de hadde 
oppdaget i 
glemselen


Voksne skiftet på 
å holde for barnets
øyne

Steinene skalv
Det gjorde også de
voksne

Barnet smilte
og ba om å få
være alene
i skogen

Alene med de kalde
steinene

Voksne ble bekymret
Noen protesterte,
andre gikk

Barnet 
satte seg i glemselen

Trærne hadde barnets alder
Og barnet ga av
sine år
for at trærne skulle
bli eldre

Slik sto voksne i
bakgrunnen
og så
en skog bli større

Trær stengte 
barnet 
inne i glemselen

Voksne lette forgjeves
etter et barn
de allerede hadde 
glemt

I en steinrøys
sitter et barn
alene

Et barn uten
voksne

Et barn uten
år
Alene
i glemselen


Alltidhjemme 1996

2 kommentarer:

  1. Hei!

    Det var et spesielt, og fint dikt. Det var mange såre følelser der, sånn jeg leste det hvertfall. Nå ble jeg tankefull.. Ønsker deg en fin uke!

    Ruthe

    SvarSlett
  2. Takk for det Ruthe:)

    Det jeg selv liker med diktet, er at det kan berøre mange tema samtidig.

    Hvordan voksne unnviker å ta fatt i et problem? Blir barnet sett? Barns åpenhet for nye ting. Barna vi glemmer. Ønsker barnet å gjemme seg? Hvorfor? Går barnet dit av hensyn til andre, eller mot sin egen vilje? Hvorfor gir barnet av seg selv, og hva gir det egentlig? Hva symboliserer de kalde steinene? Trærne? Skjuler vi sannheter for barna, eller beskytter vi dem ved å holde for øynene deres?

    Diktet har åpnet flere tolkninger for meg etterhvert som årene har gått, mange sentrale tema. Jeg har vel blitt eldre og ser verden med flere nyanser enn for 17 år siden ;)
    Ha en fin dag!

    SvarSlett